Jeg liker egentlig regn. Det er faktisk ikke så aller verst når du bare bestemmer deg for at det ikke er så ille. Regn er befriende, regn er liv, regn er litt trist men samtidig veldig befriende.
Regn og musikk hører sammen. I dag fikk jeg øynene (eller rettere sagt ørene) opp for en ganske tilfeldig sang på iPoden. "Till Kingdom Come", ekstrasporet på X & Y av Coldplay. Plutselig, i regnet, gav sangen mening. Enkel, men full av mening.
Å danse i en sommergul åker i pøsende regn. Klisje? Drøm? Ja, kanskje. Men det frister. Særlig om drømmen inneholder en dyvåt gutt i stripete genser.
Jeg snublet tilfeldig over en blogg her for litt siden, Rockstar Diaries. Der skriver Josh og Naomi om livet sitt i Washington DC og tar fascinerende bilder med sitt Polaroidkamera. Josh og Naomi med venner har bestemt seg for å skrive hver sin liste på ti ting som gjør dem glad.
Foreløpig er min liste relativt kort, slike ting må tenkes gjennom. Det er mye som gjør meg glad, men ti ting... Men en ting er verdt å føre opp på listen, uansett senere utfall:
- Å gå ute i regnet.
Notene til "Postcards from far away", en Colplay-instrumental jeg oppdaget for litt siden. 48 sekunder med himmelske toner. Hvorfor har ingen fortalt meg om Prospekt March EP? Inspirasjon.
