På en helt vanlig tirsdag

NÅ er det jammen lenge siden jeg har vært innom. Har nemlig vært ute og reist i den store vide verden...

På lørdag kom jeg hjem fra Paris, full av loppestikk fra hotellsenga, men storfornøyd med en ukes opphold i en av verdens fineste byer. En ukes "studietur" med 9 andre elever og to av de desidert rareste lærerene på Asker skulle vise seg å bli rene storbyferien. Etter som lærerne ikke hadde noe særlig opplegg for oss (merkelig nok), fikk vi for det meste tid til å tusle dit vi ville. Det førte til en moderat mengde shopping og turer til Sacre Coeur, Notre Dame, Louvre - ja det meste av serverdigheter én kommer over i Paris. For meg som ikke hadde vært i Paris før var opplegget (rettere sagt det manglende opplegget) helt ideelt. Hadde forventet flere utfordringer når det gjaldt fransken, men det begrenset seg for det meste til bestilling av mat, noe vi har lært mer enn nok om de 5 siste årene.

Slenger med et par bilder (tok over 260 bilder, mye fint å knipse i Paris)...

Taket i Notre Dame

En trapp inne i Louvre

Maria foran Pariserhjulet på Champs Élysées

Ja, disse bildene gir kanskje ikke noe godt bilde på byen Paris... Så hvis du ikke har vært der, DRA! Kan virkelig anbefales:D

Uansett, jeg merker at det var utrolig digg å komme seg vekk i en uke og bare glemme alt her hjemme. Jeg kom til punktet der jeg endelig følte at jeg kunne gi slipp på gamle følelser og komme meg videre. Jeg føler meg mye lettere, og er klar til å bruke energien min på å være glad og smile. Det er lett å gå seg fast i ett spor og vanskelig å løsrive seg fra håpet om at kanskje et dag... Men nå er alt mye lettere å takle (ironisk nok) og jeg ser frem til en spennende og gledesfylt vår.

Også verdt å nevne er at jeg har gjenoppdaget noe som egentlig er ufattelig godt, nemlig BANAN. Etter tre år i Afrika der små, søte og alltid brune bananer var hverdagskost, var jeg mildt sagt lei. Var ikke engang i nærheten av en banan de første årene etter jeg kom hjem. Men nå, 6 år senere er banan drømmen. Den må selvfølgelig ikke være brun og flekkete. Den skal ha den perfekte gulfarge med et hint av grønt. NAM

For å avslutte denne noe merkelige ansamlingen av tanker som poppet opp i mitt hode på denne helt vanlige tirsdagen, vil jeg spre litt musikkglede. Dette er sangene som har snurret på min ipod de siste ukene:

1. Delayed Devotion - Duffy
2. Use Somebody - Kings of Leon
3. Sex on Fire - Kings of Leon
4. Decode - Paramore
5. When it Comes - Tyler Hilton

Sjekk dem ut da, hvis du vil:p

Ha en fin tirsdag

Nytt år, nye muligheter?

2009 skremmer meg. Det er altfor mange valg som skal tas og jeg innser at jeg må klype meg i armen og ta et skikkelig oppgjør med realiteten.

2009 er fremtiden...

Det er nå det skjer, jeg må bestemme meg for hva som skal definere livet mitt de neste, ja kanskje 10 årene av mitt liv. Til nå har jeg bare skjøvet det bort og tenkt "ja men det er jo leeenge til". Men ettersom søknadsfrister begynner å banke på døra, blir det plutselig vanskeligere å late som ingenting.

Skal jeg ta et år på folkehøgskole? Isåfall, skal jeg velge noe fornuftig som for eksempel FN-linja på Ringerike (noe jeg syns høres utrolig spennende ut) eller skal jeg ta et år hvor jeg bare lever og lærer for moro skyld, eksempelvis på konditorlinja i Lofoten. Er folkehøyskole egentlig det jeg vil? Blir det sånn at man må være sosiale 24-timer i døgnet, aka konf. leir ganger 10? DET takler jeg ikke, må ha noen timer for meg selv. Eller blir jeg rastløs av å ikke føle at jeg lærer noe "fornuftig"? Og hvor har jeg egentlig lyst til å ende opp? Langt hjemmefra i en eller annen øde fjellbygd? Samtidig er ikke folkehøgskole i Drammen helt et alternativ... Har faktisk tenkt en del på folkehøgskole i Danmark, syns det høres interessant ut...

ELLER skal jeg bare drite i hele folkehøgskoleopplegget og begynne rett på studiene? Ikke det at jeg vet hva jeg skal studere, men det er jo en mulighet. Jeg er jo ikke akkurat skolelei, jeg har alltid likt å lære nye ting, og tror derfor ikke jeg hadde hatt store problemer med å begynne rett på. Men ettersom jeg ikke tror jeg kommer noe nærmere en beslutning på hva jeg vil gjøre de neste ti årene i løpet av et par måneder, virker det fornuftig å gjøre noe helt annet i ett år, så har jeg litt lenger tid til å bestemme meg på...

Det traff egentlig som en bombe, at jeg plutselig skulle være voksen og ta egne valg, stole fullt og helt på meg selv. Selvfølgelig syns jeg det er fint å bli eldre og få gjøre som jeg vil, men jeg har aldri vært den som har vært hypp på forandringer. Jeg liker egentlig at ting er som de er, og jeg har digga barne- og ungdomsårene så utrolig mye. Tror egentlig jeg er litt redd for at uskyldigheten og barnsligheten skal forsvinne med årene. Jeg liker bobla jeg har levd i de siste 18 årene, (selv om jeg har støtt på noen motbakker her og der). 2009 blir slutten på et herlig kapittel (som jeg forhåpentligvis kan bære med meg litt av resten av livet) og begynnelsen på fremtiden...





Så nå er planen å sette seg ned å virkelig utforske mulighetene (ja det finnes jo hundrevis av dem. Hadde det vært færre hadde ikke dette vært så vanskelig...) Nå kan jeg ikke skyve dette under teppet lenger. Derfor har jeg tenkt til å se på valget som noe positivt, en "once in a lifetime" mulighet til å gjøre noe jeg har lyst til.

Jeg tror nemlig at 2009 også kan bli et knallbra år. Et spennende år. Jeg gru-gleder meg:D