Vesle julaften

Hørte nemlig det på radioen i dag, at det heter vesle julaften på nynorsk og så syns jeg det hørtes så koselig ut. Bedre enn lille julaften iallefall:)

Også kom jeg på det, det jeg hadde glemt i går:D Så uansett hvor teit så må det bare ut. Jeg har nemlig funnet ut at jeg skal gifte meg med Aksel Lund Svindal når jeg blir stor! Han virker utrolig sympatisk og så har han jo brukket nesa, og det er jo et stort pluss ;) Men samtidig har jeg funnet ut at jeg skal bli liten igjen, sånn at jeg kan gå rundt med neongrønne øreklokker (sånn som bygningsarbeidere har) uten å bli sett rart på. SÅ jeg står overfor et lite dilemma... Skal jeg bli liten igjen så jeg kan gå med øreklokker, eller skal jeg bli stor så jeg kan gifte meg med Aksel Lund Svindal?!?! Dilemma, dilemma...

I morgen er det julaften! Jippidudeldu :D Kan ikke si jeg gleder meg som en unge, men jeg skulle virkelig ønske jeg gjorde det. Å få kjenne på den spenningen over at noe stort skulle skje og være så rastløs at du ikke kunne vente. Det var tider det... Nå tar jeg til takke med tanken om ferie, julestemning og kos med familien og prøver å være taknemlig for alt jeg har og alle de gode menneskene jeg har fått sjansen til å bli kjent med.

Men tv-julen kaller og Flåklypa står for tur (fast tradisjon hjemme hos oss). Igjen vil jeg bare få ønske alle en god og fredelig jul fylt med glede og kjærlighet :D

Endelig noen ledige minutter til å skrive blogg :) Akkurat nå er det sånn ca 1000 tanker som svirrer rundt i hodet mitt, litt juleforrvirra...

Har vært en svipptur i Barcelona siden sist (begynner vel å bli nesten 2 uker siden nå). Helt grei by, ikke kjempespennende men absolutt verdt et besøk! Gjorde ikke stort annet enn å shoppe og tusle rundt i Barcelonas gater ( vi "tusla" vel en 4-5 mil på tre dager, så vi lå ikke akkurat på latsiden).

Et av stedene fotturen gikk til var Park Güelle, en merkelig park med masse mosaikkbygninger. Ganske eventyraktig, fikk litt sånn Hans og Grete følelse av det hele. Sånn så det ut:




Gadd ikke å drasse på kameraet overalt, så det ble ikke så mange spennende bilder. Ikke er det så veldig mye mer å si om turen heller, MEN en ting er verdt å nevnes. Og det er MAGNUM-is!!! NAMNAMNAM....NAM! Den er så ufattelig godt, og finnes selvfølgelig ikke i Norge. Så da jeg oppdaget at de solgte Magnum på annenhvert gatehjørne i Barcelona, var jeg helt i hundre. Sørget for å spise minst 2 is hver dag når jeg først hadde sjansen:) Savner det allerede...

Nå surrer jeg så fælt at jeg har selvfølgelig glemt hva jeg skulle skrive. Det er typisk jul, når man gjerne skulle ha gjort alt på en gang også ender man opp med å gjøre ingenting... Jeg føler på meg at et hvert forsøk på å skrive noe fornuftig nå kun vil resultere i en masse tull, så derfor avlutter jeg bare med å si

GOD JUL!

Knips

På tide med en liten oppdatering igjen. Er egentlig ikke så mye å si, men jeg har tatt en del bilder siden sist, så da kan jeg jo vise dere dem og spare dere for masse unødvendig tomprat.

Helt siden snøen kom har jeg hatt lyst til å gå ut å ta bilder. Men når jeg kommer hjem fra skolen er det jo mørkt allerede.. Så i dag grep jeg sjansen.


















Dette er mamma, min fotomentor. Det er hun som forteller meg hvilke knapper jeg skal trykke på og hvilke hjul jeg skal skru på (jeg kan det egentlig, men glemmer alltid hva som er hva, så da er mamma god å ha:)

Dessuten fant jeg dette motivet på Asker kulturhus. I andre etasje er det nemlig en slags passasje som da kom over etter noe heftig loking der i går.

Tror nesten det må bli med det for denne gang. Nå må jeg nemlig løpe, skal på kveldsmesse. Det er alltid så koselig, så jeg må jo få den med meg når jeg først kan:)

Uendelig, ufattelig, ubeskrivelig...

Går det an å leve på denne følelsen resten av livet? Det ekstreme adrenalinet som gjør at blodet bruser, hjertet hopper og resten av kroppen lengter etter mer. Drømmer jeg, eller har jeg nettopp våknet?

Nettopp kommet hjem etter premiere på musikalen. Det var så utrolig BRA, kan ikke beskrives med ord. Jeg får så sinnsykt kick, jeg får lyst til å skrike og hoppe og trampe med beina. Det er en helt ubeskrivelig følelse når ting går så bra som de gjorde i dag, men fy .... så godt det føles! Kan ikke hver dag være sånn? Hva skal til for at jeg kan leve på "cloud 9" resten av livet?

DEG! Du gjør livet mitt kult å leve. Det er smilet DITT som får meg til å smile. Jeg skulle ønske det alltid kunne være sånn. Uendelig...

Et plutselig sukk

Masse å gjøre, opptatt, opptatt, opptatt, har ikke tid...........

Det var situasjonen forrige uke. Denne uka derimot har vært veldig snill mot meg, nesten litt for snill. Det å gå fra stress og masse å gjøre til å ikke ha noe spesielt en skulle ha gjort er skremmende. Hva skal jeg gjøre med all tiden?! Jøss, har jeg virkelig en hel time "fri"? Overgangen ble litt brå. Forrige uke var det diverse prøver og fremføringer. Denne uken skjer det ingenting. Jo, det skjer ting, men ikke som kan sammenlignes med de to siste ukene. Men nå skal jeg komme til poenget her. Jeg klarer ikke jobbe med lekser, eller gjøre noe fornuftig, rett og slett fordi jeg har for god tid på meg. Ja, jeg vet, det å ha fritid er jo egentlig ikke no stress, og dette er et veldig tåpelig problem, men det frustrerer meg virkelig. Bare for å ha sagt det...


Nå er det bare 8 dager til musikalpremiere:O Det kom mye fortere enn forventa, men jeg tror det blir knall. Blir spennende å være dirigent i år og ikke bare stå i koret. Samtidig er det syyykt skummelt at...


UÆÆÆÆÆ, klarte nettopp å velte et helt glass med chai-latte utover bordet:O Det verste var at jeg akkurat satt og tenkte på det, "Haha, tenk om jeg hadde fått te med skumma melk utover årboka (som tilfeldigvis lå på bordet, og som jeg ikke har planer om å beholde). Måtte derfor avbryte skrivinga og foreta en dramatisk redningsaksjon. PC og årbok gikk det bra med, heldigvis, men klarte å dynke et a-planen min... Hurra! Jaja, så lenge den ikke begynner å lukte gammel latte så skal jeg vel ikke klage...

Jo, tilbake til saken... jeg skal stå foran 60 stykker som nistirrer på meg og stoler på at jeg har oversikten. Og det er jo en del man må tenke på når man står og dirigerer. Telling, forspill, bevegelser, takt, mellomspill, smile, også er det jo den viftinga med armene som er ganske viktig. Noen ganger faller jeg rett og slett ut, er litt vimsete sånn. Gruer meg litt, samtidig som jeg gleder meg en god del og:P Det er noe med det å stå på en scene og synge, det er fryktelig skummelt, men det gir også et syyykt kick. Satser på at det går bra jeg :D


Tenkte jeg kunne legge ved et bilde fra "min" musikal, Godspell (2005). Det rart, dette blir min fjerde musikal, og allikevel virker det som om det var i fjor. Alt var så mye enklere da...



Noen ordentlige fargeklatter var vi^^

Endelig...

Jeg er ferdig med særemne (eller fordyoningsemne som det heter på "finspråket") og det er sinnsykt digg:D Etter nærmere tolv timer jobbing i går, begynte jeg å bli rimelig lei. Men nå er det over, fremført, og jeg har endelig fått tilbake fritiden min. Hurra!!!

Blir litt rastløs jeg av all fritiden;) Neida, utrolig digg å få gjort noe annet enn lekser. Så i dag har jeg bakt eplekake og spist med vanilje-is. Nammmnam, stort bedre enn det blir det ikke.

Dessuten har jeg fått tid til å gjøre noe jeg har tenkt på leeenge. Nemlig å skanne inn gamle bilder. Hadde aldri brukt den nye scannern før, men det viste seg å være lett som en plett! Bare å trykke på "ON" det, så var vi i gang.

Ingeborg tusler gjennom skogen til hytta. Gode minner.


Men, det jeg egentlig hadde tenkt til å nevne i dag, var en sangtekst jeg hørte for litt siden. Var nemlig på Gavin DeGraw konsert her forrige uke:D Også var det en engelsk sanger som het Jack Savoretti som varmet opp. Han hadde mange bra sanger, men det var særlig teksten på det nest siste nummeret han spilte som bare ikke ville gi slipp. Og dermed begynte jakten... På å finne riktig sang, noe som er vanskelig med de noe uetablerte artistene. Men jeg fant frem. Sangen heter Dr. Frankenstein (av en eller annen merkelig grunn). Men uansett, teksten på refrenget:

"Cause its not where you go when you die

Its how you live when you're alive
Who you touch and how you feel it
Its not about the time that you have
Its how you cry and how you laugh
Who you love and how you mean it"

Dette skal garantert bli min nye livsfilosofi!

Snøøøøø....øøh

Føler at temaet snø er mer enn oppbrukt i bloggverdenen i dag. Det eneste snøen fikk meg til å tenke på var om jeg skulle får ræva i gir og selge snowboardet mitt som henger til pynt i garasjen. Litt morsom historie bak den snøfjøla... Gikk vel i 9. klasse og MÅTTE bare ha akkurat det snowboardet, fordi det var så fint å se på(kan man bli mer kresen liksom...) Det er nemlig mørketurkist meg en slags hvit ulv på. Så da jeg skjønte at det lå dårlig an med snowboardkarrieren, tenke jeg: jeg kan vel henge det opp på veggen. Nå har det hengt ubrukt i garasjen i 3 år...



Fant ut at det var litt vanskelig å forklare, så jeg løp ut i garasjen og tok et lite bilde:D Særdeles interessant...



Hadde det ikke vært for min talentfulle bror, hadde det nok ikke blitt noe blogging på en stund. I dag dukket det nemlig opp 4 trojanere på pcen min:O Jeg er ingen ekspert, men skjønner nok til at jeg vet at trojanere ikke er direkte positivt. Så jeg begynner å rote meg oppi diverse antivirusprogrammer og pcen lager merkelige lyder og jeg tenker, dette er slutten, må streiker denne klossen for godt! Men så kom min bror bjørnen til unsetning:D Ikke vet jeg hva han gjorde, men en knapp time senere var pcen helt fri for trojanere og andre uønskede dyr.


Dessuten har han bakt boller, broren min mener jeg. STOOORT pluss i boka! Jeg er glad i brodern, han er kul:D

Det har vel igrunn gått litt som jeg fryktet med denne bloggen. Blogginga går i glemmeboka, og når jeg først får lyst til å skrive, oppdager jeg at jeg har 2 minutter på å pusse tennene og gjøre meg klar før jeg spurter ut døra. Men over til noe helt annet.

Dette er synet som møter meg hver morgen:



Jeg har nemlig en katt. Og hver morgen når jeg kommer tassende inn på badet, ligger hun taktisk plassert på badegulvet. Og venter... For hun vet veldig godt at etter badet, da går veien til kjøkkenet og MAT! Pus er nemlig et matvrak, så hver morgen leder hun vei ut på kjøkkenet og setter seg pent foran matskåla (som selvfølgelig er full av mat fra før av). Men her er det melk som gjelder! Jeg er overbevist om at hun velger akkurat meg som offer fordi hun vet hvor svak jeg er på sånt. Også ser hun på meg, med verdens største øyne, og jeg gir selvfølgelig etter. Og når hun sitter der, minner hun meg så sykt om puss in boots fra Shrek ( ja, for hun har nemlig rødlig pels og hvit snute), og hvem kan vel motstå et slikt blikk^^

Så til de andre små gledene i hverdagen. På lørdag var jeg i Oslo, og det var skoj. Dette ble dagens fangst:

Ett par støvletter fra Bianco, og "Where the light is" av John Mayer. Superdupert:P Er veldig fornøyd med skoene, men cd'en har jeg dessverre fått hørt lite på, selv om jeg har hatt veldig lyst. Pleier alltid å høre gjennom nye cd'er et par ganger før jeg legger dem inn på iPoden, for på cd får man liksom helhetsinntrykket. Det blir ikke helt det samme på iPoden, der man ofte velger ut de sangene man kjenner fra før av. Men jeg har da rett og slett ikke fått tid til å høre på hele cd'en, men jeg føler sterkt på meg at den kan anbefales:D

Og, en annen liten glede, var da at jeg fant en pose med salt sild som lå slengt oppå automaten på skolen, helt uåpnet:O Så jeg tok den:P Det hjalp veldig på humøret og fikk meg gjennom siste time. De små tingene...

Nå er det jo ikke bare de materielle gjenstandene (oi, nå ble det veldig skoleaktig her) som gir de små gledene i hverdagen. I dag, eller rettere sagt i kveld, gikk jeg ute, med den klareste stjernehimmel over meg.Det er noe av det fineste jeg vet. Det er så mye å se på, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde 360 graderssyn, eller noe i den duren, så jeg kunne fått med meg alle stjernene på en gang. Vurderte sterkt å legge meg ned på bakken for å se mer, men fant fort ut at det ville bli vått og kaldt, og muligens se en smule dumt ut. Så det ble til at jeg ble stående og vri hodet i alle mulige retninger. Det sies at det skal snø i morgen, kanskje det var derfor himmelen var så klar? Ikke vet jeg...

Dett var dett! Lover å komme med noen ord om John Mayer så fort jeg får tid til å høre på cd'en (med andre ord, etter jul en gang:P) Peace!

Søndagsbloggen

Er det kanskje det jeg skal døpe denne bloggen...

Jeg skal ikke begynne på hele regla om at jeg ikke har tid, for det har jeg jo...*kremt, kremt* Men har funnet ut at søndag er en fin dag å oppsumere uka på (ja, jeg vet, jeg er veldig nytenkende) :P

Uansett, skrev jo svart på hvitt (eller på blått, husker ikke helt hvilken farge det er på denna bloggen jeg) at uke 42, det skulle bli en fin uke. Og det ble det! Ikke fordi jeg var neddynka i lekser, men fordi jeg hadde bestemt meg på forhånd at det skulle bli en artig uke, og da ble det sånn. Er for glemsk til å oppsummere hva som har skjedd denne uka (mao, det har vel ikke skjedd noe revolusjonerende), men jeg sitter igjen med en god følelse, så det tyder jo godt:D

Kjede seg = farge håret
500 Lys brun = SVART
Reaksjon......... Tja...

Slagplanen for uke 43 er da at den skal bli like bra som forrige uke, om ikke bedre! Det innebærer da at jeg rekker å trene, egentreninga henger nemlig i en litt tynn tråd. Ellers er det vel det vanlige.



Med den rette innstillingen er alt mulig!

Bob Baker Boller

Dette burde være det ideelle søndagsinnlegget:

I dag har jeg bakt boller! Jeg digger å bake boller, særlig med rosiner i. Ironisk nok er jeg veldig dårlig til å bake boller (noe dette bildet er et bevis på). Denne gangen ble de unormalt ruglete... Runde blir de aldri, klarer ikke trille dem, stapper bare restene inn i bunnen av bolla:P Men jeg har skikkelig lyst til å bli flink til å bake boller assa... Vurderer å spørre pappaen til Julie om han kan gi meg et kurs, han lager de mest perfekte bollene <3 Men nå er det innsiden som teller da! (Har allerede prøvesmakt et par boller, namnam:)


Dette er det ideelle søndagsantrekket:



Tights, diggbare ullsokker fra Tallinn, tunikalignendesak og skjerf (alltid skjerf).

Må nesten le litt av meg selv her, hadde aldri trodd at jeg skulle legge ut bilder av hva jeg har på meg, jeg er absolutt ikke den typen. Men i dag var jeg da spesielt fornøyd- ultimat komfort. Alle tiders:D

Ellers kan jeg rapportere om heftig leksegjøring, eller, det vil si, jeg tenker hardt på de leksene jeg burde gjort, jeg gjør dem ikke så mye. I dag har jeg for eksempel skrevet en drøftingsoppgave i religion som garantert kommer på min 10 på topp liste over verste stiler noensinne skrevet... Hvordan skal jeg fylle 3 sider med ord om en ting jeg kunne drøftet i en setning?!? Med andre ord, bare blablablabla... Dessuten ville jeg ikke gjøre lekser, jeg ville bake boller:P

Det er søndag kveld, i morgen venter en ny uke. Uke 42. Det blir en fin uke tror jeg, jeg føler det på meg. Jeg drukner i lekser som jeg burde ha gjort, men det er ikke interessant. Jeg skal sørge for at dette blir en heidundranes bra uke:D

Si ifra hvis du trenger en oppmuntring, kanskje jeg tar med en bolle til deg:P

If the rain must fall

Jeg hører alltid på James Morrison når det regner. I dag har vært en ordentlig James Morrison-dag:D

Hva slags musikk hører du på når det regner?

Når man har mye på hjertet....

... er det ikke alltid like lett å uttrykke seg. Akkurat som nå for eksempel. Jeg er glad, sliten, irritert, forvirra, liten, stor, redd og rastløs. Alt på en gang. Derfor tror jeg dette kommer til å bli et veldig interessant innlegg.

For å begynne med det kjipe: jeg er meg, og det syns jeg at jeg skal få lov til å være. Derfor blir jeg irritert på folk som mener at jeg burde vært annerledes, og som gir tydelig uttrykk for det. Jeg har ikke noe ønske om å være en del av "massen", jeg vil helst være meg. Og hvem er jeg? Det kan variere (nei jeg er ikke schizofren, jeg har bare forskjellige sider...) Er det skummelt å velge å være bare meg? Selvfølgelig er det det! Da er alt opp til meg, og det er mange vanskelige valg. MEG MEG MEG, nå ble det litt selvsentrert her, men det jeg prøver å si er at folk kanskje kan bli flinkere til å akseptere folk for dem de er. Det gjelder i aller største grad meg og! Jeg er meg, lang fra perfekt, men godt fornøyd med tilværelsen :D

Jeg liker ikke å snakke om kjipe ting, det tar så mye energi. Jeg liker å være glad og smile :D


Nå har det jo gått en stund siden forrige innlegg (som dessuten var lite informativt.) Siden sist har jeg da hatt høstferiii! Hurra! Det var utrolig deilig. Fra mandag til fredag var jeg i Tallin, i Estland på LIV tur. Det var veldig koselig. Gamlebyen var fascinerende, med gamle murhus i veldig gjennomført stil og brosteinsgater som ble til au-au på føttene. Jeg hadde hørt rykter om at det var mye fint å ta bilde av der, men jeg kom tilbake med overraskende få bilder. (Det er ikke alltid like praktisk å drasse rundt på et digert speilreflekskamera...) Men her er en smakebit:


Dette er døra tvers ovenfor der vi bodde. Den fascinerte meg. Mest av alt fordi alt var skeivt...

Dette er da en fiffig liten lysestakedings fra en middelalderrestaurant vi spiste på. Jeg liker lys!

Anja passet så fint ved inngangsdøra til stedet der vi bodde. Jeg måtte finne på noe å gjøre mens hun snakka i telefonen...

Som dere sikkert ser liker jeg å ta bilde av ting jeg liker å ta bilde av ;) Så om dere ikke har fått oversikt over hvordan vi hadde det, eller hvordan Tallinn så ut, så var det heller ikke det som var poenget. Men noe er jo verdt å nevnes: Det er sykelig billig der! Middag for under hundre kroner og saltstenger for to (surt å komme hjem til Norge der en latte koster dobbelt så mye). Også var det masse fine strikketing der, det var vel egentlig det jeg brukte penger på. Til gjengjeld har jeg nå verdens varmeste votter og søteste sokker. Tallinn er absolutt verdt et besøk, men når man har sett byen, har man på en måte gjort det som er å gjøre.

Og nå til den litt frekkere delen av dette innlegget. Som noen av dere vet så heter jo hovedgata i Tallinn "PIKK". Det er jo morsomt nok i seg selv, men jeg måtte virkelig le når jeg så disse dødsannonsene i en estisk avis på flyet på veien hjem ( ja, jeg leser ofte dødsannonser, jeg liker rare navn). Men her kommer da prikken over i-en:

Fysj Ingeborg... Vaske munnen sin!


Smil til andre og aksepter dem for dem de er:D For du er deg, og du er kul!

Found you

Denne sangen beskriver meg, akkurat nå:

'Found you' av en herlig mann ved navn Ross Copperman.

Er ikke helt dreven på dette enda, så jeg får ikke til å legge sangen direkte inn i bloggen, men hvis du vil sniklytte, kan du jo gjøre det her:

http://www.youtube.com/watch?v=q08dZ_4ivBA

Ellers er det digg med ferie. Akkurat nå sitter jeg i Larvik foran min bestemors kloss av en pc og prøver å holde meg våken. Å sove 2 timer i en tre-setersofa er ikke akkurat min definisjon på den perfekte søvn, men det er jo bedre enn ingenting. Jeg føler meg tom. Kanskje er det fordi jeg er sliten. Det føles som om alle tanker og følelser suges ut av meg med en gigantisk sugekopp. Men hvor blir det av dem? Du har ikke tilfeldigvis støtt på dem du?

Det blåser ute. Det er høst...

Knips!

"HÆ? Skal vi til Asker sentrum og ta bilder?!?" Skeptisk... Marie og jeg går nemlig på fotokurs. I dag var tredje gangen og vår litt merkelige lærer kastet oss rett ut i det. Etter seks timer med forelesninger om ISO, lukkertid, blenderåpning og alt det der, var vi altså klare til å ta bilder.

Babyen min er forresten et Canon 400D speilreflekskamera (ja, jeg vet at det er det alllllle har, men jeg digger det for det!) Det er så kult å ta bilder som det faktisk er dybder i, det er stooor forskjell fra mitt lille Ixus kamera. Og det som er kult med å gå på fotokurs er at man lærer mye mer om hvordan man bruker kameraet. Nå kan jeg og Marie en del fra før sammenlignet med de 40 år gamle damene vi tar kurset med som lurer på hvor svart-hvitt knappen er...

Klokka blir 6, og vi tasser ned til Asker for å kaste oss over diverse statuer. Jeg må innrømme at det er sånn passe halvkleint å gå rundt og ta bilder av helt random ting midt på lyse dagen. Når man ligger på bakken "paparazzi-style" og knipser i vei, blir man ofte sett litt rart på. Men hva gjør man vel ikke for det "perfekte" bildet... For min del inkluderte det å ligge halvveis inne i en busk ( å ligge lenge og ta bilder viste seg dessuten å være en god måte å trene magemusklene på:)

Her følger et lite utvalg, de er langt fra perfekte men... Jeg går jo på kurs for å lære:P

Marie er søøøøt! Jeg er heldig som får ta bilde av Marie:D Stakkars Marie måtte ta bilder av hestetenner og blunking (meg...)


Dette bildet er tatt gjennom den merkelige hullete dingsen som står på torget i Asker. Har alltid hatt lyst til å ta bilde gjennom den;)


Som dere kanskje skjønner er dette den merkelige statuen som står på stasjonen. Den var igrunn morsom å ta bilde av.






Til slutt måtte jeg få med meg dette bildet som egentlig var helt random ( jeg er veldig glad i ordet random) men jeg liker linjene i bildet, og fargene.

Kult, det var vel egentlig det jeg hadde å melde om i dag. Prekas:D

Start blogg!

Da var vi i gang!
("Start blogg" sto det, så da startet jeg. Det er så kjekt å bli fortalt akkurat hva man skal gjøre, så slipper man å lure...)

For det første har jeg bare lyst til å understreke at jeg egentlig ikke vet helt hvorfor jeg plutselig fikk en trang til å opprette en blogg. Jeg måtte bare! Okei, kanskje jeg har blitt litt inspirert av alle dere andre kreative mennesker der ute som er trofaste mot oss som loker en del på internett. Ja bloggene deres er et fint lite avbrekk fra "itsern"og "facern".

Så var det det med hva man egentlig skriver i en blogg da... Det er ikke hver dag i livet mitt jeg føler fortjener en grundig gjennomgang. Noen dager er rett og slett ganske kjedelige, og det er kanskje uinteressant for dere å vite hvordan det gikk på historieprøven eller om skiva jeg spiste til frokost var med eller uten agurk. Så sånn spenningsmessig, kan jeg ikke garantere allverdens. Men så er vel det noe av poenget, at man kan skrive om hva som helst. Men jeg skal nok få pressa inn noen gullkorn i ny og ne tenker jeg:) En annen ting er at jeg er vel ikke den personen som er kjent for å rope ut om all verdens følelser og tanker, kan man kalle det inneslutta? Ikke vet jeg. Men jeg er forberedt på å prøve noe nytt, så dette kan bli spennende.

Ja, denne fine introduksjonen kan få meg til å høres ut som verdens verste blogger. Hvem vet, kanskje det er nettopp det jeg er... Men gi meg en sjanse, så skal du nok få se :D