Når man har mye på hjertet....

... er det ikke alltid like lett å uttrykke seg. Akkurat som nå for eksempel. Jeg er glad, sliten, irritert, forvirra, liten, stor, redd og rastløs. Alt på en gang. Derfor tror jeg dette kommer til å bli et veldig interessant innlegg.

For å begynne med det kjipe: jeg er meg, og det syns jeg at jeg skal få lov til å være. Derfor blir jeg irritert på folk som mener at jeg burde vært annerledes, og som gir tydelig uttrykk for det. Jeg har ikke noe ønske om å være en del av "massen", jeg vil helst være meg. Og hvem er jeg? Det kan variere (nei jeg er ikke schizofren, jeg har bare forskjellige sider...) Er det skummelt å velge å være bare meg? Selvfølgelig er det det! Da er alt opp til meg, og det er mange vanskelige valg. MEG MEG MEG, nå ble det litt selvsentrert her, men det jeg prøver å si er at folk kanskje kan bli flinkere til å akseptere folk for dem de er. Det gjelder i aller største grad meg og! Jeg er meg, lang fra perfekt, men godt fornøyd med tilværelsen :D

Jeg liker ikke å snakke om kjipe ting, det tar så mye energi. Jeg liker å være glad og smile :D


Nå har det jo gått en stund siden forrige innlegg (som dessuten var lite informativt.) Siden sist har jeg da hatt høstferiii! Hurra! Det var utrolig deilig. Fra mandag til fredag var jeg i Tallin, i Estland på LIV tur. Det var veldig koselig. Gamlebyen var fascinerende, med gamle murhus i veldig gjennomført stil og brosteinsgater som ble til au-au på føttene. Jeg hadde hørt rykter om at det var mye fint å ta bilde av der, men jeg kom tilbake med overraskende få bilder. (Det er ikke alltid like praktisk å drasse rundt på et digert speilreflekskamera...) Men her er en smakebit:


Dette er døra tvers ovenfor der vi bodde. Den fascinerte meg. Mest av alt fordi alt var skeivt...

Dette er da en fiffig liten lysestakedings fra en middelalderrestaurant vi spiste på. Jeg liker lys!

Anja passet så fint ved inngangsdøra til stedet der vi bodde. Jeg måtte finne på noe å gjøre mens hun snakka i telefonen...

Som dere sikkert ser liker jeg å ta bilde av ting jeg liker å ta bilde av ;) Så om dere ikke har fått oversikt over hvordan vi hadde det, eller hvordan Tallinn så ut, så var det heller ikke det som var poenget. Men noe er jo verdt å nevnes: Det er sykelig billig der! Middag for under hundre kroner og saltstenger for to (surt å komme hjem til Norge der en latte koster dobbelt så mye). Også var det masse fine strikketing der, det var vel egentlig det jeg brukte penger på. Til gjengjeld har jeg nå verdens varmeste votter og søteste sokker. Tallinn er absolutt verdt et besøk, men når man har sett byen, har man på en måte gjort det som er å gjøre.

Og nå til den litt frekkere delen av dette innlegget. Som noen av dere vet så heter jo hovedgata i Tallinn "PIKK". Det er jo morsomt nok i seg selv, men jeg måtte virkelig le når jeg så disse dødsannonsene i en estisk avis på flyet på veien hjem ( ja, jeg leser ofte dødsannonser, jeg liker rare navn). Men her kommer da prikken over i-en:

Fysj Ingeborg... Vaske munnen sin!


Smil til andre og aksepter dem for dem de er:D For du er deg, og du er kul!