Nytt år, nye muligheter?

2009 skremmer meg. Det er altfor mange valg som skal tas og jeg innser at jeg må klype meg i armen og ta et skikkelig oppgjør med realiteten.

2009 er fremtiden...

Det er nå det skjer, jeg må bestemme meg for hva som skal definere livet mitt de neste, ja kanskje 10 årene av mitt liv. Til nå har jeg bare skjøvet det bort og tenkt "ja men det er jo leeenge til". Men ettersom søknadsfrister begynner å banke på døra, blir det plutselig vanskeligere å late som ingenting.

Skal jeg ta et år på folkehøgskole? Isåfall, skal jeg velge noe fornuftig som for eksempel FN-linja på Ringerike (noe jeg syns høres utrolig spennende ut) eller skal jeg ta et år hvor jeg bare lever og lærer for moro skyld, eksempelvis på konditorlinja i Lofoten. Er folkehøyskole egentlig det jeg vil? Blir det sånn at man må være sosiale 24-timer i døgnet, aka konf. leir ganger 10? DET takler jeg ikke, må ha noen timer for meg selv. Eller blir jeg rastløs av å ikke føle at jeg lærer noe "fornuftig"? Og hvor har jeg egentlig lyst til å ende opp? Langt hjemmefra i en eller annen øde fjellbygd? Samtidig er ikke folkehøgskole i Drammen helt et alternativ... Har faktisk tenkt en del på folkehøgskole i Danmark, syns det høres interessant ut...

ELLER skal jeg bare drite i hele folkehøgskoleopplegget og begynne rett på studiene? Ikke det at jeg vet hva jeg skal studere, men det er jo en mulighet. Jeg er jo ikke akkurat skolelei, jeg har alltid likt å lære nye ting, og tror derfor ikke jeg hadde hatt store problemer med å begynne rett på. Men ettersom jeg ikke tror jeg kommer noe nærmere en beslutning på hva jeg vil gjøre de neste ti årene i løpet av et par måneder, virker det fornuftig å gjøre noe helt annet i ett år, så har jeg litt lenger tid til å bestemme meg på...

Det traff egentlig som en bombe, at jeg plutselig skulle være voksen og ta egne valg, stole fullt og helt på meg selv. Selvfølgelig syns jeg det er fint å bli eldre og få gjøre som jeg vil, men jeg har aldri vært den som har vært hypp på forandringer. Jeg liker egentlig at ting er som de er, og jeg har digga barne- og ungdomsårene så utrolig mye. Tror egentlig jeg er litt redd for at uskyldigheten og barnsligheten skal forsvinne med årene. Jeg liker bobla jeg har levd i de siste 18 årene, (selv om jeg har støtt på noen motbakker her og der). 2009 blir slutten på et herlig kapittel (som jeg forhåpentligvis kan bære med meg litt av resten av livet) og begynnelsen på fremtiden...





Så nå er planen å sette seg ned å virkelig utforske mulighetene (ja det finnes jo hundrevis av dem. Hadde det vært færre hadde ikke dette vært så vanskelig...) Nå kan jeg ikke skyve dette under teppet lenger. Derfor har jeg tenkt til å se på valget som noe positivt, en "once in a lifetime" mulighet til å gjøre noe jeg har lyst til.

Jeg tror nemlig at 2009 også kan bli et knallbra år. Et spennende år. Jeg gru-gleder meg:D