Endelig...

Jeg er ferdig med særemne (eller fordyoningsemne som det heter på "finspråket") og det er sinnsykt digg:D Etter nærmere tolv timer jobbing i går, begynte jeg å bli rimelig lei. Men nå er det over, fremført, og jeg har endelig fått tilbake fritiden min. Hurra!!!

Blir litt rastløs jeg av all fritiden;) Neida, utrolig digg å få gjort noe annet enn lekser. Så i dag har jeg bakt eplekake og spist med vanilje-is. Nammmnam, stort bedre enn det blir det ikke.

Dessuten har jeg fått tid til å gjøre noe jeg har tenkt på leeenge. Nemlig å skanne inn gamle bilder. Hadde aldri brukt den nye scannern før, men det viste seg å være lett som en plett! Bare å trykke på "ON" det, så var vi i gang.

Ingeborg tusler gjennom skogen til hytta. Gode minner.


Men, det jeg egentlig hadde tenkt til å nevne i dag, var en sangtekst jeg hørte for litt siden. Var nemlig på Gavin DeGraw konsert her forrige uke:D Også var det en engelsk sanger som het Jack Savoretti som varmet opp. Han hadde mange bra sanger, men det var særlig teksten på det nest siste nummeret han spilte som bare ikke ville gi slipp. Og dermed begynte jakten... På å finne riktig sang, noe som er vanskelig med de noe uetablerte artistene. Men jeg fant frem. Sangen heter Dr. Frankenstein (av en eller annen merkelig grunn). Men uansett, teksten på refrenget:

"Cause its not where you go when you die

Its how you live when you're alive
Who you touch and how you feel it
Its not about the time that you have
Its how you cry and how you laugh
Who you love and how you mean it"

Dette skal garantert bli min nye livsfilosofi!