onsdag 19. november 2008

Et plutselig sukk

Masse å gjøre, opptatt, opptatt, opptatt, har ikke tid...........

Det var situasjonen forrige uke. Denne uka derimot har vært veldig snill mot meg, nesten litt for snill. Det å gå fra stress og masse å gjøre til å ikke ha noe spesielt en skulle ha gjort er skremmende. Hva skal jeg gjøre med all tiden?! Jøss, har jeg virkelig en hel time "fri"? Overgangen ble litt brå. Forrige uke var det diverse prøver og fremføringer. Denne uken skjer det ingenting. Jo, det skjer ting, men ikke som kan sammenlignes med de to siste ukene. Men nå skal jeg komme til poenget her. Jeg klarer ikke jobbe med lekser, eller gjøre noe fornuftig, rett og slett fordi jeg har for god tid på meg. Ja, jeg vet, det å ha fritid er jo egentlig ikke no stress, og dette er et veldig tåpelig problem, men det frustrerer meg virkelig. Bare for å ha sagt det...


Nå er det bare 8 dager til musikalpremiere:O Det kom mye fortere enn forventa, men jeg tror det blir knall. Blir spennende å være dirigent i år og ikke bare stå i koret. Samtidig er det syyykt skummelt at...


UÆÆÆÆÆ, klarte nettopp å velte et helt glass med chai-latte utover bordet:O Det verste var at jeg akkurat satt og tenkte på det, "Haha, tenk om jeg hadde fått te med skumma melk utover årboka (som tilfeldigvis lå på bordet, og som jeg ikke har planer om å beholde). Måtte derfor avbryte skrivinga og foreta en dramatisk redningsaksjon. PC og årbok gikk det bra med, heldigvis, men klarte å dynke et a-planen min... Hurra! Jaja, så lenge den ikke begynner å lukte gammel latte så skal jeg vel ikke klage...

Jo, tilbake til saken... jeg skal stå foran 60 stykker som nistirrer på meg og stoler på at jeg har oversikten. Og det er jo en del man må tenke på når man står og dirigerer. Telling, forspill, bevegelser, takt, mellomspill, smile, også er det jo den viftinga med armene som er ganske viktig. Noen ganger faller jeg rett og slett ut, er litt vimsete sånn. Gruer meg litt, samtidig som jeg gleder meg en god del og:P Det er noe med det å stå på en scene og synge, det er fryktelig skummelt, men det gir også et syyykt kick. Satser på at det går bra jeg :D


Tenkte jeg kunne legge ved et bilde fra "min" musikal, Godspell (2005). Det rart, dette blir min fjerde musikal, og allikevel virker det som om det var i fjor. Alt var så mye enklere da...



Noen ordentlige fargeklatter var vi^^










2 kommentarer:

Anonym sa...

Sykt søte dere var!! Hva var egentlig det der for noe??
Dette kommer du til å klare kjempe fint! jeg gleder meg^^

Ingeborg sa...

Hehe, mener du de fargesprakende antrekkene våre? Det var fra musikalen da jeg var konfirmant. Vi fikk bare beskjed om å kle oss i fargerike og gøyale klær. Mye morsommere enn t-skjorte og svart bukse syns nå jeg:P

Ja, jeg satser på at det går bra. Gøy blir det iallefall:D