På en helt vanlig tirsdag

NÅ er det jammen lenge siden jeg har vært innom. Har nemlig vært ute og reist i den store vide verden...

På lørdag kom jeg hjem fra Paris, full av loppestikk fra hotellsenga, men storfornøyd med en ukes opphold i en av verdens fineste byer. En ukes "studietur" med 9 andre elever og to av de desidert rareste lærerene på Asker skulle vise seg å bli rene storbyferien. Etter som lærerne ikke hadde noe særlig opplegg for oss (merkelig nok), fikk vi for det meste tid til å tusle dit vi ville. Det førte til en moderat mengde shopping og turer til Sacre Coeur, Notre Dame, Louvre - ja det meste av serverdigheter én kommer over i Paris. For meg som ikke hadde vært i Paris før var opplegget (rettere sagt det manglende opplegget) helt ideelt. Hadde forventet flere utfordringer når det gjaldt fransken, men det begrenset seg for det meste til bestilling av mat, noe vi har lært mer enn nok om de 5 siste årene.

Slenger med et par bilder (tok over 260 bilder, mye fint å knipse i Paris)...

Taket i Notre Dame

En trapp inne i Louvre

Maria foran Pariserhjulet på Champs Élysées

Ja, disse bildene gir kanskje ikke noe godt bilde på byen Paris... Så hvis du ikke har vært der, DRA! Kan virkelig anbefales:D

Uansett, jeg merker at det var utrolig digg å komme seg vekk i en uke og bare glemme alt her hjemme. Jeg kom til punktet der jeg endelig følte at jeg kunne gi slipp på gamle følelser og komme meg videre. Jeg føler meg mye lettere, og er klar til å bruke energien min på å være glad og smile. Det er lett å gå seg fast i ett spor og vanskelig å løsrive seg fra håpet om at kanskje et dag... Men nå er alt mye lettere å takle (ironisk nok) og jeg ser frem til en spennende og gledesfylt vår.

Også verdt å nevne er at jeg har gjenoppdaget noe som egentlig er ufattelig godt, nemlig BANAN. Etter tre år i Afrika der små, søte og alltid brune bananer var hverdagskost, var jeg mildt sagt lei. Var ikke engang i nærheten av en banan de første årene etter jeg kom hjem. Men nå, 6 år senere er banan drømmen. Den må selvfølgelig ikke være brun og flekkete. Den skal ha den perfekte gulfarge med et hint av grønt. NAM

For å avslutte denne noe merkelige ansamlingen av tanker som poppet opp i mitt hode på denne helt vanlige tirsdagen, vil jeg spre litt musikkglede. Dette er sangene som har snurret på min ipod de siste ukene:

1. Delayed Devotion - Duffy
2. Use Somebody - Kings of Leon
3. Sex on Fire - Kings of Leon
4. Decode - Paramore
5. When it Comes - Tyler Hilton

Sjekk dem ut da, hvis du vil:p

Ha en fin tirsdag

Nytt år, nye muligheter?

2009 skremmer meg. Det er altfor mange valg som skal tas og jeg innser at jeg må klype meg i armen og ta et skikkelig oppgjør med realiteten.

2009 er fremtiden...

Det er nå det skjer, jeg må bestemme meg for hva som skal definere livet mitt de neste, ja kanskje 10 årene av mitt liv. Til nå har jeg bare skjøvet det bort og tenkt "ja men det er jo leeenge til". Men ettersom søknadsfrister begynner å banke på døra, blir det plutselig vanskeligere å late som ingenting.

Skal jeg ta et år på folkehøgskole? Isåfall, skal jeg velge noe fornuftig som for eksempel FN-linja på Ringerike (noe jeg syns høres utrolig spennende ut) eller skal jeg ta et år hvor jeg bare lever og lærer for moro skyld, eksempelvis på konditorlinja i Lofoten. Er folkehøyskole egentlig det jeg vil? Blir det sånn at man må være sosiale 24-timer i døgnet, aka konf. leir ganger 10? DET takler jeg ikke, må ha noen timer for meg selv. Eller blir jeg rastløs av å ikke føle at jeg lærer noe "fornuftig"? Og hvor har jeg egentlig lyst til å ende opp? Langt hjemmefra i en eller annen øde fjellbygd? Samtidig er ikke folkehøgskole i Drammen helt et alternativ... Har faktisk tenkt en del på folkehøgskole i Danmark, syns det høres interessant ut...

ELLER skal jeg bare drite i hele folkehøgskoleopplegget og begynne rett på studiene? Ikke det at jeg vet hva jeg skal studere, men det er jo en mulighet. Jeg er jo ikke akkurat skolelei, jeg har alltid likt å lære nye ting, og tror derfor ikke jeg hadde hatt store problemer med å begynne rett på. Men ettersom jeg ikke tror jeg kommer noe nærmere en beslutning på hva jeg vil gjøre de neste ti årene i løpet av et par måneder, virker det fornuftig å gjøre noe helt annet i ett år, så har jeg litt lenger tid til å bestemme meg på...

Det traff egentlig som en bombe, at jeg plutselig skulle være voksen og ta egne valg, stole fullt og helt på meg selv. Selvfølgelig syns jeg det er fint å bli eldre og få gjøre som jeg vil, men jeg har aldri vært den som har vært hypp på forandringer. Jeg liker egentlig at ting er som de er, og jeg har digga barne- og ungdomsårene så utrolig mye. Tror egentlig jeg er litt redd for at uskyldigheten og barnsligheten skal forsvinne med årene. Jeg liker bobla jeg har levd i de siste 18 årene, (selv om jeg har støtt på noen motbakker her og der). 2009 blir slutten på et herlig kapittel (som jeg forhåpentligvis kan bære med meg litt av resten av livet) og begynnelsen på fremtiden...





Så nå er planen å sette seg ned å virkelig utforske mulighetene (ja det finnes jo hundrevis av dem. Hadde det vært færre hadde ikke dette vært så vanskelig...) Nå kan jeg ikke skyve dette under teppet lenger. Derfor har jeg tenkt til å se på valget som noe positivt, en "once in a lifetime" mulighet til å gjøre noe jeg har lyst til.

Jeg tror nemlig at 2009 også kan bli et knallbra år. Et spennende år. Jeg gru-gleder meg:D

Vesle julaften

Hørte nemlig det på radioen i dag, at det heter vesle julaften på nynorsk og så syns jeg det hørtes så koselig ut. Bedre enn lille julaften iallefall:)

Også kom jeg på det, det jeg hadde glemt i går:D Så uansett hvor teit så må det bare ut. Jeg har nemlig funnet ut at jeg skal gifte meg med Aksel Lund Svindal når jeg blir stor! Han virker utrolig sympatisk og så har han jo brukket nesa, og det er jo et stort pluss ;) Men samtidig har jeg funnet ut at jeg skal bli liten igjen, sånn at jeg kan gå rundt med neongrønne øreklokker (sånn som bygningsarbeidere har) uten å bli sett rart på. SÅ jeg står overfor et lite dilemma... Skal jeg bli liten igjen så jeg kan gå med øreklokker, eller skal jeg bli stor så jeg kan gifte meg med Aksel Lund Svindal?!?! Dilemma, dilemma...

I morgen er det julaften! Jippidudeldu :D Kan ikke si jeg gleder meg som en unge, men jeg skulle virkelig ønske jeg gjorde det. Å få kjenne på den spenningen over at noe stort skulle skje og være så rastløs at du ikke kunne vente. Det var tider det... Nå tar jeg til takke med tanken om ferie, julestemning og kos med familien og prøver å være taknemlig for alt jeg har og alle de gode menneskene jeg har fått sjansen til å bli kjent med.

Men tv-julen kaller og Flåklypa står for tur (fast tradisjon hjemme hos oss). Igjen vil jeg bare få ønske alle en god og fredelig jul fylt med glede og kjærlighet :D

Endelig noen ledige minutter til å skrive blogg :) Akkurat nå er det sånn ca 1000 tanker som svirrer rundt i hodet mitt, litt juleforrvirra...

Har vært en svipptur i Barcelona siden sist (begynner vel å bli nesten 2 uker siden nå). Helt grei by, ikke kjempespennende men absolutt verdt et besøk! Gjorde ikke stort annet enn å shoppe og tusle rundt i Barcelonas gater ( vi "tusla" vel en 4-5 mil på tre dager, så vi lå ikke akkurat på latsiden).

Et av stedene fotturen gikk til var Park Güelle, en merkelig park med masse mosaikkbygninger. Ganske eventyraktig, fikk litt sånn Hans og Grete følelse av det hele. Sånn så det ut:




Gadd ikke å drasse på kameraet overalt, så det ble ikke så mange spennende bilder. Ikke er det så veldig mye mer å si om turen heller, MEN en ting er verdt å nevnes. Og det er MAGNUM-is!!! NAMNAMNAM....NAM! Den er så ufattelig godt, og finnes selvfølgelig ikke i Norge. Så da jeg oppdaget at de solgte Magnum på annenhvert gatehjørne i Barcelona, var jeg helt i hundre. Sørget for å spise minst 2 is hver dag når jeg først hadde sjansen:) Savner det allerede...

Nå surrer jeg så fælt at jeg har selvfølgelig glemt hva jeg skulle skrive. Det er typisk jul, når man gjerne skulle ha gjort alt på en gang også ender man opp med å gjøre ingenting... Jeg føler på meg at et hvert forsøk på å skrive noe fornuftig nå kun vil resultere i en masse tull, så derfor avlutter jeg bare med å si

GOD JUL!

Knips

På tide med en liten oppdatering igjen. Er egentlig ikke så mye å si, men jeg har tatt en del bilder siden sist, så da kan jeg jo vise dere dem og spare dere for masse unødvendig tomprat.

Helt siden snøen kom har jeg hatt lyst til å gå ut å ta bilder. Men når jeg kommer hjem fra skolen er det jo mørkt allerede.. Så i dag grep jeg sjansen.


















Dette er mamma, min fotomentor. Det er hun som forteller meg hvilke knapper jeg skal trykke på og hvilke hjul jeg skal skru på (jeg kan det egentlig, men glemmer alltid hva som er hva, så da er mamma god å ha:)

Dessuten fant jeg dette motivet på Asker kulturhus. I andre etasje er det nemlig en slags passasje som da kom over etter noe heftig loking der i går.

Tror nesten det må bli med det for denne gang. Nå må jeg nemlig løpe, skal på kveldsmesse. Det er alltid så koselig, så jeg må jo få den med meg når jeg først kan:)

Uendelig, ufattelig, ubeskrivelig...

Går det an å leve på denne følelsen resten av livet? Det ekstreme adrenalinet som gjør at blodet bruser, hjertet hopper og resten av kroppen lengter etter mer. Drømmer jeg, eller har jeg nettopp våknet?

Nettopp kommet hjem etter premiere på musikalen. Det var så utrolig BRA, kan ikke beskrives med ord. Jeg får så sinnsykt kick, jeg får lyst til å skrike og hoppe og trampe med beina. Det er en helt ubeskrivelig følelse når ting går så bra som de gjorde i dag, men fy .... så godt det føles! Kan ikke hver dag være sånn? Hva skal til for at jeg kan leve på "cloud 9" resten av livet?

DEG! Du gjør livet mitt kult å leve. Det er smilet DITT som får meg til å smile. Jeg skulle ønske det alltid kunne være sånn. Uendelig...

Et plutselig sukk

Masse å gjøre, opptatt, opptatt, opptatt, har ikke tid...........

Det var situasjonen forrige uke. Denne uka derimot har vært veldig snill mot meg, nesten litt for snill. Det å gå fra stress og masse å gjøre til å ikke ha noe spesielt en skulle ha gjort er skremmende. Hva skal jeg gjøre med all tiden?! Jøss, har jeg virkelig en hel time "fri"? Overgangen ble litt brå. Forrige uke var det diverse prøver og fremføringer. Denne uken skjer det ingenting. Jo, det skjer ting, men ikke som kan sammenlignes med de to siste ukene. Men nå skal jeg komme til poenget her. Jeg klarer ikke jobbe med lekser, eller gjøre noe fornuftig, rett og slett fordi jeg har for god tid på meg. Ja, jeg vet, det å ha fritid er jo egentlig ikke no stress, og dette er et veldig tåpelig problem, men det frustrerer meg virkelig. Bare for å ha sagt det...


Nå er det bare 8 dager til musikalpremiere:O Det kom mye fortere enn forventa, men jeg tror det blir knall. Blir spennende å være dirigent i år og ikke bare stå i koret. Samtidig er det syyykt skummelt at...


UÆÆÆÆÆ, klarte nettopp å velte et helt glass med chai-latte utover bordet:O Det verste var at jeg akkurat satt og tenkte på det, "Haha, tenk om jeg hadde fått te med skumma melk utover årboka (som tilfeldigvis lå på bordet, og som jeg ikke har planer om å beholde). Måtte derfor avbryte skrivinga og foreta en dramatisk redningsaksjon. PC og årbok gikk det bra med, heldigvis, men klarte å dynke et a-planen min... Hurra! Jaja, så lenge den ikke begynner å lukte gammel latte så skal jeg vel ikke klage...

Jo, tilbake til saken... jeg skal stå foran 60 stykker som nistirrer på meg og stoler på at jeg har oversikten. Og det er jo en del man må tenke på når man står og dirigerer. Telling, forspill, bevegelser, takt, mellomspill, smile, også er det jo den viftinga med armene som er ganske viktig. Noen ganger faller jeg rett og slett ut, er litt vimsete sånn. Gruer meg litt, samtidig som jeg gleder meg en god del og:P Det er noe med det å stå på en scene og synge, det er fryktelig skummelt, men det gir også et syyykt kick. Satser på at det går bra jeg :D


Tenkte jeg kunne legge ved et bilde fra "min" musikal, Godspell (2005). Det rart, dette blir min fjerde musikal, og allikevel virker det som om det var i fjor. Alt var så mye enklere da...



Noen ordentlige fargeklatter var vi^^